En historie om Gården

En historie om Gården

Gården, grnr.25, brnr.7 på Nordbostad

Fra en beskrivelse av Gården i forbindelse med Jordkommisjonens innstilling til ny skylddeling i 1866 heter det:

 Nordbostad. Matr.no 47, løbe.no 45 af Skatteskyld 3 Ort  1 Skilling, som bruges af Isak Jørgen Pedersen. Gården har 16 Maal  Ager, Sandjord, Muld og Myr. 8 Maal dyrket Eng. Det naturlige England giver 34 Læs Hø. Udslaatter er der ikke. Af Dyrkningsland er der 4 Maal. Der udsaaes 2 Tønder Byg, ½ Tønde Havre, 7 Tønder Poteter og avles 12 Tønder Byg, 2 Tønder Havre, 50 Tønder Poteter, samt 60 Læs Hø, i det hele. Der vinterfodes 1 Hest, 5 Kjør, 1 Ungfæ, 11 Sauer. Havnegangen er så middels. Der er lidt Birkeris og Eine til Brændsel og noget Brændetorv. Af Surogatfoder findes Tang. Gaarden ligger ved Søen og er almindelig letbrugt. Der er Vandfald til Husbehov. Den er ikke frostlændt. Som almindelig dyrket. Slaatten kan udføres af 2 Mand i 21/2 Uge. 1 Huusmandsplads paa Gaarden. Forslag til Skyldlægning: 3 Ort 6 Skilling.

Gårdene Gården og Toften  var opprinnelig ett bruk som ble delt mellom  brødrene Peder og Isak Jørgen Pedersen.  Gården blei i bygda benevnt ”Isakgården”, et navn bygdepoeten Peder Tønder brukte i sine beskrivelser av Nordbostad. Jakob Isaksen, som blei bonde på Storvollen, var sønn av Isak i Gården. Gårdene Gården, Toften, Haugen og Fløten danner på mange måter et fellestun der de ligger tett ved enannen. Kanskje tilhørte disse fire gårdene i sin tid en eiendom som så til slutt blei splittet opp som deler av arv? Hva så den opprinnelige gården var, om det var br.nr. 1 som er Haugen, eller br.nr. 7 som er Gården? Dette drøfter bygdebokforfatteren Øyvind Jensen i en av sine bøker. Vanligvis skulle br.nr. 1 være den opprinnelige gården, og være plassert der den står i dag. Men, kanskje sto den opprinnelige gården nærmere elva, altså der Gården (br.nr.7) i dag står? Nærhet til vann var viktig både for folk og fe.  Ved utgraving av kjelleren under våningshuset i Gården fant en rester av brent trevirke  nede i et 1 ½ meter djupt humuslag. Både det djupe humuslaget og det brente trevirke kan tyde på at her er en svært gammel boplass. I hagen er dessuten funnet fiskesøkker  som kan dateres til yngre steinalder.

Våningshuset som i dag står på Toften ble flyttet  fra bakken nedenfor Gården og bygd opp der det står nå. På Toften blei det da bygd ny fjøs.  Den gamle fjøsen fikk Isak  Toftstua og fjøsen i Gården tilhørte altså den opprinnelige gården.  Hvor gamle husene i Gården er, kan være litt usikkert, men ettersom gården ble overtatt av min bestefar Johan Martin Pedersen ved bøkselbrev fra godseier I. Coldevin, Dønnes,  dat. 24.juni 1878, må vi anta, ut fra min far, Jakob Johansens opplysninger, at våningshuset ble bygget før 1870, antagelig i 1865-1868. Fjøsbygningen er noe eldre, da det synes som det har vært kun en slik på gården før den ble delt. Da min bestefar overtok bygde han ny overdel på fjøset og gjorde den høyere og noe lenger. De øvrige husene var bestefars eiendom,  bygd opp av han,  og uthuset, ”vedskøttet”, har fortsatt jordgolv, noe som ikke var uvanlig i tiden før århundreskiftet (1800 – 1900). Eldhuset (stabburet) hadde ei ganske stor gruve og en svalgang der det ble oppbevart tønner med sild og kjøtt. Her var det også et oppholdsrom som ble brukt om sommeren i slåttonna. Det var et lavt loft i Buret, som vi ofte kalte det, der slåttekarene om sommeren sov middagskvile mens kvinnfolka vasket opp middagstallerknene og forberedte ettermiddagskaffen.

Hvorfor det ikke var gruve i våningshuset, men i eldhuset, vet vi ikke, men det var noe uvanlig ettersom alle andre hus i området hadde gruvene i hovedhuset. Ellers er det noe uvalig at hele huset var tømmer, og ikke som i de fleste andre der det var sperrverk i den delen der gruva var plassert. Far forteller at gruva i buret ble flittig brukt både til å lage femat i, koking av fiskehoder (løyp) og til varming av vann som ble brukt til å helle over høy (døyve) slik at særlig sauene skulle få noe varmt og godt etter lamminga.

Men den viktigste funksjonen til gruva var vel bakerovnen som kunne steike 16-18 brød i hver gang. Da gjaldt det å ha lange og tørre bjerkeskiver under oppvarmingen. Glo og vedrester ble raket ut når ovnen var varm nok, og da kunne en steike brød i flere omganger. Det skulle mye brød til i huset da det ofte var mange munner å mette. Og ikke nok med det, men det skulle også bakes til Lofotfisket. Bestefar var storbåteier og høvedsmann og hadde flere mann, antakelig 6, med seg. Det var høvedsmannens plikt å skaffe mat for turen, ettersom de var på Lofoten to-tre måneder på vinteren.

Far skriver om sin far som storbåtdriver:

” Han var da selv høvedsmann. Resten av mannskabet var da leikarer. Disse ha da fri kost. Og dette var jo en ting av dimensjoner for de som hadde mange (leiekarer/mannskap). En stor del av disse ting var da bestemt. Det var brød, flatbrød, smør, ost, kjøtt, tobakk, og kanskje litt brennevin. De hadde fast hyre etter avtale. Tror nok i de fleste tilfelle hørte også sjøstøvler til utrustningen til leiekarene.”

Skrevet av

Erling Gården